Pedagogisk programvare
Med denne teksten har jeg valgt å se nærmere på en
pedagogisk programvare: Gyldendal ABC.
Da jeg var i praksis i første klasse brukte vi dette programmet som en del av stasjonsundervisningen i alle norsktimene. Klassen var delt i grupper på fire, og den gruppa som jobbet med dette programmet fikk sitte på et eget datarom. Hver elev fikk jobbe ved sin egen datamaskin. Hver datamaskin var også utstyrt med et eiget headset, siden oppgavene består av mye lyd, som er helt nødvendig å få med seg.
Tønnesen innleder kapittel 6 i Sammensatte tekster med å skrive:
Den digitale abc-boka byr på både utfordringar og mange tilnærmingar til leseaktiviteten. Om ein skal kunna vurdera om den digitale abc-boka bør sjåast på som eit kjærkome suplement eller eit godt tidsfordriv, bør ein vita noko om kva ho krev av lesaren, og kva denne digitale ressursen kan bidra med i leseopplæringa. Ein bør også ha tankar om korleis ein ynskjer barna skal arbeida med den digitale abc-boka i undervisninga. Koplar ein kunnskapar om digital multimodalitet til kunnskapane ein allereie har om grunnleggjande skrive- og leseopplæring, vil den digitale abc-boka kunne tilby nye og spanande innfallsvinklar når barn skal læra å lesa (2010: 79).
Videre i teksten vil jeg se nærmere på det Tønnesen skriv i innledningen sin, og se om jeg er enig. For å få dette til har jeg brutt Tønnesens innledning opp i 7 punkter. For å finne svar på disse punktene har jeg prøvd ut Gyldendal ABC i tillegg til å bruke egne erfaringer fra praksis.
1. Hva slags utfordringer byr den digitale abc-boka på?
Mange av øvelsene går ut fra at elevene kan lese enkle tekster, eller har en voksen sammen med seg for å forklare hva de skal gjøre. I alle fall de gangene de skal begynne på noe nytt og fremmed, er det en fordel med en assistent eller lærer som kan lede elevene på riktig vei. Dermed unngår elevene å bli forvirret og å bruke unødvendig tid til å lete seg fram til rett oppgave, eller å gjøre feil oppgave. Da jeg var i praksis var det ikke alltid at klassen hadde assistent til rådighet til datastasjonen, men det gikk likevel knirkefritt. Det betyr bare at læreren må gjøre et visst forarbeid, eller prioritere å være sammen med datagruppa i stedet for å ha en lærerstyrt stasjon. (Noe som jeg ser på som et stort offer siden en lærerstyrt stasjon er en nødvendighet i norskfaget, for å få kartlagt elevenes ferdigheter).
2. Byr den digitale abc-boka på mange tilnærminger til leseaktiviteten?
Ja, det gjør den så absolutt. Slik jeg nevnte over må elevene kunne lese enkle tekster for å gjøre mange av oppgavene. På hovedsiden hos Gyldendal ABC kan en trykke på Bokstavoppslag. Oppgavene der “inne” har med leseaktiviteten å gjøre. Der velger en en bokstav som blir både forklart hvordan skrives, og illustrert på forskjellige måter. Denne oppgaven brukte lærerne i første klasse på praksisskolen å gjøre sammen med elevene på smartboarden.
Det ligger kanskje i ordet, men Lesehjørnet er vel den av “oppgavene” som har størst tilnærming til leseaktiviteten siden det er en leseoppgave. Der kan elevene velge om de vil lese med store eller små bokstaver, om de vil lese til eller etter lydopptaket av teksten, og de kan velge bokstaver/vanskegrad etter hvor langt de har kommet i alfabetet. Det står for eksempel “i s e l o m” på andre trinn over bokstavene de kan velge.
Da jeg var i praksis lærte førsteklassingene en bokstav i uka. Denne bokstaven jobbet de med hele uka. De lærte ikke alfabetet i kronologisk rekkefølge. Lærerne fulgte den rekkefølgen som læreverket i norsk og denne pedagogiske programvaren har. – Altså: "i s e l o m a f r å n t v g u j ø d h y b æ p k" som det står på trinn 20 på valgene under Lesehjørnet.
Under Lese- og skrivestart får elevene også jobbet med en type leseaktivitet. Der får elevene velge en bokstav som videre blir brukt i en tekst. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om tekstene. De kunne gitt litt mer meining for dagens elever, enn det de gjør. Jeg husker ikke at elevene i praksis jobbet med akkurat denne “oppgaven”, derfor vet jeg ikke hva elever synes om tekstene. Jeg vet bare at jeg har problemer med å høre på for mange av disse tekstene i slengen. Leseren er veldig monoton, og leser på en slik måte at jeg kan forestille meg at enkelte elever kan oppfatte dette som demotiverrnde og kjedelig.
Gyldendal ABC-siden inneholder bare aktiviteter med tilnærminger til leseaktiviteten, men de jeg har nevnt over er spesielt egnet hvis leseaktivitet skal stå i fokus.
3. Er den digitale ABC-boka et kjærkomnent supplement eller godt tidsfordriv?
Etter å ha sett elevene jobbe med Gyldendal ABC i praksis synes jeg dette er et fint supplement i norskundervisningen. Jeg vet ikke om jeg er noen fan av å bruke dette som tidsfordriv på fritiden, men kanskje dette kunne vært brukt som lekse. For eksempel at elevene kunne fått i oppgave å jobbe med aktiviteter på denne siden 15 minutter en dag i uka. For de elevene som er lite motivert til å gjøre lekser, men liker å spille dataspill, er nok dette et godt leksealternativ.
4. Hva krever den digitale abc-boka av leseren?
Mange elever mestrer å lese eller stave seg gjennom enkle tekster, men underveis mister de budskapet i teksten. De elevene ville møtt noen utfordringer i enkelte av de aktivitetene på denne siden. Som jeg har nevnt tidligare krever i alle fall Gyldendals versjon av den digitale abc-boka at leseren kan lese enkle tekster, og følge intruksjonen teksten gir.
Men i for eksempel ABC-spillet blir instruksjonsteksten lest høyt av Lill samtidig som teksten dukker opp. Denne teksten blir også lest opp i normal hastighet, noe som etter min mening gir motivasjon til oppgaven som venter.
5. Hva kan den digitale abc-boka bidra med i leseopplæringen?
Ved å bruke den digitale abc-boka i leseopplæringen gjør man blant annet undervisninge mer tilpasset. Med den førutsetningen at elevene får jobbe på hver sin datamaskin. Ved å sette 4 elever ved en datamaskin vil undervisningen virke lite tilpasset, men de “svake” elevene vil da kanskje lære av de “sterke” elevene.
Den digitale abc- boka vil nok også være mer motiverende for de elevene som sliter med skrivingen på grunn av dårlig finmotorikk, mer motiverende enn vanlige skriveoppgaver. Her kan de skrive ord uten å slite med utformingen av bokstaver.
Oppgaver på Gyldendal sin side er et godt alternativ for de elevene som sliter med skrivingen på grunn av finmotoriske vansker. Der får de blant annet sette sammen ord av forskjellig vaskegrad.
6. Hvordan ønsker en at barna skal arbeide med den digitale abc-boka i undervisningen?
Den digitale abc-boka kan være en motivator i lese- og skriveopplæringen. Dagens unge bruker datamaskinen mer og mer, både i skolen og på fritiden sin. Noen vil nok stille spørsmål ved å bringe datamaskinen enda mer på banen i undervisningen, enn den allerede er. Jeg tenker at IKT (som hjelpemiddel) bare blir mer og mer aktuelt i undervisningen, og at dette er en bra ting.
Som lærer ville nok jeg brukt den digitale abc-boka på samme måte som praksislærerne mine – som en av stasjonene i undervisningen, og som en del av den elevstyrte tavleundervisningen. – Slik jeg fortalte tidligere at Bokstavoppslag ble brukt på smartboarden. Jeg kunne også ha tenkt meg til å bruke Gyldendal ABC som et leksealternativ der elevene kunne fått i lekse å jobbe 15 minutter med ein gitt aktivitet en til to ganger i uka.
Denne typen sider kunne også ha vært et godt alternativ for umotiverte elever. Slike elever som nekter å jobbe med faget, fordi de ikke ser vitsen. Da kunne kanskje en slik side som Gyldendals vært et fint alternativ. Til en slik situasjon ville nok et ekstra rom og en assistenst vært nødvendig. I beste fall ville eleven ha jobbet med faget, og utviklet sine lese- og skriveferdigheter.
7. Vil den digitale abc-boka kunne tilby nye og spennende innfallsvinkler når barn skal lære å lese og skrive?
Etter min meining er all undervisning som bruker IKT eller pedagogisk programvare som hjelpemiddel en spennende og ny måte å lære noe på. Å bruke den digitale abc-boka i norskfaget gir alle elevene mulighet til å lære å lese og skrive på en annen måte. Den kan til og med føre til at de som sliter med leseboken, eller med å løse praktiske oppgever eller skriveoppgaver vil føle mestring.
For noen lærere kan nok alt dette nye og digitale virke litt skummelt, men en er nødt til å se på det som ein ressurs. Jeg tror at en i dag vil nå mange flere elever ved å bruke en pedagogisk programvare, framfor å bruke det vanlege, gamle læreverket i perm og papir. De unge i dag er vant til å bruke datamaskiner fra veldig ung alder av. De er vant til å møte multimodalitet i hverdagen ellers, derfor tror jeg at de pedagogiske programvarene vil være mye mer motiverende å jobbe med.
Kilder:
Tønnesen, E. S. (2010) Sammensatte tekster. Universitetsforlaget.
Gyldendal Undervisning ABC-boka. (u.å.) Gyldendal ABC. Hentet fra http://web2.gyldendal.no/abc/default.asp
Da jeg var i praksis i første klasse brukte vi dette programmet som en del av stasjonsundervisningen i alle norsktimene. Klassen var delt i grupper på fire, og den gruppa som jobbet med dette programmet fikk sitte på et eget datarom. Hver elev fikk jobbe ved sin egen datamaskin. Hver datamaskin var også utstyrt med et eiget headset, siden oppgavene består av mye lyd, som er helt nødvendig å få med seg.
Tønnesen innleder kapittel 6 i Sammensatte tekster med å skrive:
Den digitale abc-boka byr på både utfordringar og mange tilnærmingar til leseaktiviteten. Om ein skal kunna vurdera om den digitale abc-boka bør sjåast på som eit kjærkome suplement eller eit godt tidsfordriv, bør ein vita noko om kva ho krev av lesaren, og kva denne digitale ressursen kan bidra med i leseopplæringa. Ein bør også ha tankar om korleis ein ynskjer barna skal arbeida med den digitale abc-boka i undervisninga. Koplar ein kunnskapar om digital multimodalitet til kunnskapane ein allereie har om grunnleggjande skrive- og leseopplæring, vil den digitale abc-boka kunne tilby nye og spanande innfallsvinklar når barn skal læra å lesa (2010: 79).
Videre i teksten vil jeg se nærmere på det Tønnesen skriv i innledningen sin, og se om jeg er enig. For å få dette til har jeg brutt Tønnesens innledning opp i 7 punkter. For å finne svar på disse punktene har jeg prøvd ut Gyldendal ABC i tillegg til å bruke egne erfaringer fra praksis.
1. Hva slags utfordringer byr den digitale abc-boka på?
Mange av øvelsene går ut fra at elevene kan lese enkle tekster, eller har en voksen sammen med seg for å forklare hva de skal gjøre. I alle fall de gangene de skal begynne på noe nytt og fremmed, er det en fordel med en assistent eller lærer som kan lede elevene på riktig vei. Dermed unngår elevene å bli forvirret og å bruke unødvendig tid til å lete seg fram til rett oppgave, eller å gjøre feil oppgave. Da jeg var i praksis var det ikke alltid at klassen hadde assistent til rådighet til datastasjonen, men det gikk likevel knirkefritt. Det betyr bare at læreren må gjøre et visst forarbeid, eller prioritere å være sammen med datagruppa i stedet for å ha en lærerstyrt stasjon. (Noe som jeg ser på som et stort offer siden en lærerstyrt stasjon er en nødvendighet i norskfaget, for å få kartlagt elevenes ferdigheter).
2. Byr den digitale abc-boka på mange tilnærminger til leseaktiviteten?
Ja, det gjør den så absolutt. Slik jeg nevnte over må elevene kunne lese enkle tekster for å gjøre mange av oppgavene. På hovedsiden hos Gyldendal ABC kan en trykke på Bokstavoppslag. Oppgavene der “inne” har med leseaktiviteten å gjøre. Der velger en en bokstav som blir både forklart hvordan skrives, og illustrert på forskjellige måter. Denne oppgaven brukte lærerne i første klasse på praksisskolen å gjøre sammen med elevene på smartboarden.
Det ligger kanskje i ordet, men Lesehjørnet er vel den av “oppgavene” som har størst tilnærming til leseaktiviteten siden det er en leseoppgave. Der kan elevene velge om de vil lese med store eller små bokstaver, om de vil lese til eller etter lydopptaket av teksten, og de kan velge bokstaver/vanskegrad etter hvor langt de har kommet i alfabetet. Det står for eksempel “i s e l o m” på andre trinn over bokstavene de kan velge.
Da jeg var i praksis lærte førsteklassingene en bokstav i uka. Denne bokstaven jobbet de med hele uka. De lærte ikke alfabetet i kronologisk rekkefølge. Lærerne fulgte den rekkefølgen som læreverket i norsk og denne pedagogiske programvaren har. – Altså: "i s e l o m a f r å n t v g u j ø d h y b æ p k" som det står på trinn 20 på valgene under Lesehjørnet.
Under Lese- og skrivestart får elevene også jobbet med en type leseaktivitet. Der får elevene velge en bokstav som videre blir brukt i en tekst. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om tekstene. De kunne gitt litt mer meining for dagens elever, enn det de gjør. Jeg husker ikke at elevene i praksis jobbet med akkurat denne “oppgaven”, derfor vet jeg ikke hva elever synes om tekstene. Jeg vet bare at jeg har problemer med å høre på for mange av disse tekstene i slengen. Leseren er veldig monoton, og leser på en slik måte at jeg kan forestille meg at enkelte elever kan oppfatte dette som demotiverrnde og kjedelig.
Gyldendal ABC-siden inneholder bare aktiviteter med tilnærminger til leseaktiviteten, men de jeg har nevnt over er spesielt egnet hvis leseaktivitet skal stå i fokus.
3. Er den digitale ABC-boka et kjærkomnent supplement eller godt tidsfordriv?
Etter å ha sett elevene jobbe med Gyldendal ABC i praksis synes jeg dette er et fint supplement i norskundervisningen. Jeg vet ikke om jeg er noen fan av å bruke dette som tidsfordriv på fritiden, men kanskje dette kunne vært brukt som lekse. For eksempel at elevene kunne fått i oppgave å jobbe med aktiviteter på denne siden 15 minutter en dag i uka. For de elevene som er lite motivert til å gjøre lekser, men liker å spille dataspill, er nok dette et godt leksealternativ.
4. Hva krever den digitale abc-boka av leseren?
Mange elever mestrer å lese eller stave seg gjennom enkle tekster, men underveis mister de budskapet i teksten. De elevene ville møtt noen utfordringer i enkelte av de aktivitetene på denne siden. Som jeg har nevnt tidligare krever i alle fall Gyldendals versjon av den digitale abc-boka at leseren kan lese enkle tekster, og følge intruksjonen teksten gir.
Men i for eksempel ABC-spillet blir instruksjonsteksten lest høyt av Lill samtidig som teksten dukker opp. Denne teksten blir også lest opp i normal hastighet, noe som etter min mening gir motivasjon til oppgaven som venter.
5. Hva kan den digitale abc-boka bidra med i leseopplæringen?
Ved å bruke den digitale abc-boka i leseopplæringen gjør man blant annet undervisninge mer tilpasset. Med den førutsetningen at elevene får jobbe på hver sin datamaskin. Ved å sette 4 elever ved en datamaskin vil undervisningen virke lite tilpasset, men de “svake” elevene vil da kanskje lære av de “sterke” elevene.
Den digitale abc- boka vil nok også være mer motiverende for de elevene som sliter med skrivingen på grunn av dårlig finmotorikk, mer motiverende enn vanlige skriveoppgaver. Her kan de skrive ord uten å slite med utformingen av bokstaver.
Oppgaver på Gyldendal sin side er et godt alternativ for de elevene som sliter med skrivingen på grunn av finmotoriske vansker. Der får de blant annet sette sammen ord av forskjellig vaskegrad.
6. Hvordan ønsker en at barna skal arbeide med den digitale abc-boka i undervisningen?
Den digitale abc-boka kan være en motivator i lese- og skriveopplæringen. Dagens unge bruker datamaskinen mer og mer, både i skolen og på fritiden sin. Noen vil nok stille spørsmål ved å bringe datamaskinen enda mer på banen i undervisningen, enn den allerede er. Jeg tenker at IKT (som hjelpemiddel) bare blir mer og mer aktuelt i undervisningen, og at dette er en bra ting.
Som lærer ville nok jeg brukt den digitale abc-boka på samme måte som praksislærerne mine – som en av stasjonene i undervisningen, og som en del av den elevstyrte tavleundervisningen. – Slik jeg fortalte tidligere at Bokstavoppslag ble brukt på smartboarden. Jeg kunne også ha tenkt meg til å bruke Gyldendal ABC som et leksealternativ der elevene kunne fått i lekse å jobbe 15 minutter med ein gitt aktivitet en til to ganger i uka.
Denne typen sider kunne også ha vært et godt alternativ for umotiverte elever. Slike elever som nekter å jobbe med faget, fordi de ikke ser vitsen. Da kunne kanskje en slik side som Gyldendals vært et fint alternativ. Til en slik situasjon ville nok et ekstra rom og en assistenst vært nødvendig. I beste fall ville eleven ha jobbet med faget, og utviklet sine lese- og skriveferdigheter.
7. Vil den digitale abc-boka kunne tilby nye og spennende innfallsvinkler når barn skal lære å lese og skrive?
Etter min meining er all undervisning som bruker IKT eller pedagogisk programvare som hjelpemiddel en spennende og ny måte å lære noe på. Å bruke den digitale abc-boka i norskfaget gir alle elevene mulighet til å lære å lese og skrive på en annen måte. Den kan til og med føre til at de som sliter med leseboken, eller med å løse praktiske oppgever eller skriveoppgaver vil føle mestring.
For noen lærere kan nok alt dette nye og digitale virke litt skummelt, men en er nødt til å se på det som ein ressurs. Jeg tror at en i dag vil nå mange flere elever ved å bruke en pedagogisk programvare, framfor å bruke det vanlege, gamle læreverket i perm og papir. De unge i dag er vant til å bruke datamaskiner fra veldig ung alder av. De er vant til å møte multimodalitet i hverdagen ellers, derfor tror jeg at de pedagogiske programvarene vil være mye mer motiverende å jobbe med.
Kilder:
Tønnesen, E. S. (2010) Sammensatte tekster. Universitetsforlaget.
Gyldendal Undervisning ABC-boka. (u.å.) Gyldendal ABC. Hentet fra http://web2.gyldendal.no/abc/default.asp